Rusletur til Sørsetra med Gudmund Bakke

Onsdag 28. august hadde laget den årlige rusleturen med bygdebokforfatter Gudmund Bakke, og turen gikk denne gangen til Sørsetra med nærmere tretti deltakere og en hund. Bommen på Kleivstua ble åpnet, og vi kjørte i sakte kolonne inn til Prestevelta. Hole prestegård har eid mye skog her oppe, og blant de lokalkjente oppsto snart diskusjon om Prestevelta egentlig hadde vært prestegårdsgods. I dag er dette området på private hender.

Noen hundre meter lengre bort ligger Kneikasetra. Husene her virker gamle, og mange ble nok overrasket da Gudmund fortalte at de var knapt sytti år gamle. Seterbruket i Norge har eksistert i tusen år, kanskje lenger. Faktisk har det også ligget en liten gård her inne, Rudsødegården, bare et par hundre meter fra Kneika. På 1600-tallet var dette en finneplass, men bygdefolk tok over her på 1700-tallet. Gårdsnavnet kan bety at stedet har ligget øde i tre hundre år etter svartedauen. I 1720-årene ble Rudsødegården lagt under Dæli på Røyse, som også hadde seterretten på Kneika. Det var dyr her til ut i 1950-årene, og Anna og Martin Sønsterud var de siste seterfolkene her.

På Sørsetra ble det kafferast. Her har det vært folksomt til tider - hele tretten gårder hadde seterrett her tidlig i 1820-årene. Det har også vært fastboende her. Kasper Fredriksen Leine kjøpte i 1884 seterløkka nederst på vollen, bygde hus og flyttet hit med kona Gunhild. Kasper var en malerisk person som det lenge gikk ord om i Holebygda. Han var sønn av den miskjente bygdedikteren Fredrik Torkildsen Leine, og ble kalt Kasper kokk ettersom han var så glad i å være inne og lage mat. Gunhild likte seg bedre med utearbeid.

På hjemveien tok vi en av de gamle hovedferdselsårene på skauen og passerte Nilseløkka, som Gudmund kalte den glemte setervollen. Denne ligger noen hundre meter fra Sørsetra, og selv for de mest lokalkjente var nok dette et nytt bekjentskap.

Gudmund Bakke har sans for de små detaljer, og alle får med seg noe nytt på hans vandringer. Som tidligere hadde han med seg huskelapp, men den kom sjelden i bruk. Hans rusleturer er blitt en god tradisjon, og vi håper å få være med på mange flere slike i årene som kommer.

     
Sten